Åh min tanke den har en erindring så klar Av en by som jeg en gang har kjent som min Der vi sparket baff ned ved gassverk-tomtas hall Mens fabrikk-røyk la sot på våre kinn Der hvor veien hjem kunne bli en pike-klem Gjemt bak fengslet som ligger bak fontenen Det var glade unge år som jeg husker som i går I den byen som jeg kjente som min Byens morgenfugl var tekstil-fabrikkens ul Som vekket kvinner fra Creggan, fra Bog, og fra Moor Mens de arbeidsløse menn satte kaffen på igjen Stelte unger og tok bikkja ut en tur Ble det værre enn som så, da kunne dagen nok bli grå Men det var folk som var vant til værre tider For om gatene var grå var de stolte som få I den byen som jeg kjente som min Og tonenes brus bodde i hvert terry-hus Musikken var et språk som vi alle forsto Og jeg husker da jeg selv fikk min første jobb en kveld Da jeg sang med et band på en kro Mine røtter fant jeg der Og for å si det som det er Har jeg lengtet hjem fra dagen da jeg reiste For jeg startet mitt liv og jeg fant min unge viv I den byen som jeg kjente som min Men når jeg kom hjem og fikk se min by igien Da brant mine øyne for hva fikk jeg se Der lå sekker med sand rundt en pub som sto i brann I en by som var tvunget i kne! Og ved gassverk-tomtas le sto den engelske arme Mens et nett av piggtråd spant seg gjennom byen Tåregassen drev bort, åh, min Gud hva har de gjort Med den byen som jeg kjente som min? Ingen sang, intet smil kommer fra en pansret bil Men folk lever sitt liv, treet bærer sin knopp Og selv om ingenting er glemt, så har hjertene gjemt Et håp om at fred kan bygges opp For gjort er gjort og det kan aldri gjemmes bort Det som er tapt det er tapt for alle tider! Jeg kan bare be at et under må skje I den byen som jeg kjente som min! What's done is done and what's won is won What is lost is lost and gone forever! I can only pray for a brand new day In the town that I loved so well

Der borte ved treet Har jeg lagt fattern nå I en urne med ask---e Uten navn på Ligger han som forsto meg Når jeg var til besvær Til tross for all kjærlighet Var jeg ikke der Skulle ønske jeg ble der Ikke ble han som drar Siste stund-en burde vært jeg Og min far Han lærte meg fotball Det ble mer enn en leik Vi reiste på kamp--er Vi sto der å skreik Han fulgte meg gjerne Inn i glammrockens land Tok del av min kun---skap Om engelske band Alt fra John Strummer til Hendrixs gitar Sto på agen---dan, da det var jeg Og min far Jeg savner hans humor Det var hans signatur Og grunn til at jeg ble En lystig figur Som preget min oppvekst Og hjalp meg på vei Som har gjort at mitt barn er Den samme som meg Jeg får ta del av Drømmer hun har Sånn som vi gjor--de da det var jeg Og min far Der borte ved treet Har jeg lagt fattern nå I en urne med ask---e Uten navn på Jeg fant aldri motet Til å si adjø Trodde nok ald---ri At du kunne dø Sirkern skal sluttes Den saken er klar Vi skal sam---les i jorda jeg Og sirkern skal sluttes Den saken er klar Vi skal sam---les i jorda, jeg Og min far

Jeg er så glad for min cykel, Jeg kommer hurtigt langt omkring, Og det fordi på en cykel Går det let som ingenting. En cykel larmer ikke og bruger nul benzin En cykel oser ikke som andre oliesvin. Jeg er så glad for min cykel, Jeg kommer hurtigt langt omkring, Og det fordi på en cykel Går det let som ingenting På cykel kan man være en cowboy på sin hest, Og svinge sig i sadlen som i det vilde vest Jeg er så glad for min cykel, Jeg kommer hurtigt lang omkring, Og det fordi på en cykel Går det let som ingenting. Og vil du lege speedway er cyklen helt i top, Du brummer lidt med munder og speeder motoren op. Jeg er så glad for min cykel, Jeg kommer hurtigt langt omkring, Og det fordi på en cykel Går det let som ingenting. På cykel kan du køre en tur med mor og far, Og lærken kan du høre, og luften er ren og klar. Jeg er så glad for min cykel, Jeg kommer hurtigt langt omkring, Og det fordi på en cykel Går det let som ingenting

Ta mi opne hand, Lei meg inn på dine stiar Og inn mot ukjend land. La meg fylgje med /: på vinterstengde vegar Som du lot stå i fred.:/ Vinteren var altfor lang, Myrke dagar, haresang. Fanns'kje folk og langt frå by. Der var du deg, Og utan veg, Gje det ein sjans' på ny! Sjå kor bekken renn, Formar berg og steinar Slik det passar den. Men sjå ein bekk blir to /: snart veks den til ei elv så sterk Lik flammar ut av glo!:/ Vinteren var alt for lang, Myrke dagar, haresang. Fanns 'kje folk og langt frå by. Der var du deg, Og utan veg, Så var du'kkje til bry!

Ei stemme eg høyrer Frå urgamal tid. Kviskvarar eit stev åt meg. Om folka som bur og vandrer på jorda Med lengslar heim til ein Gud. Ein tryggleik så stor Og ein kjærleik så raus. Dei kan ikkje vera aleine! Dei trenger ei tru og eit håp, Noko som lettar ei pine. For livet er mektig, Og livet er stort! Kva skal ein eigentleg meine, Om kva ein no er, og kva ein no gjer? Det er ikkje så enkelt å sei det. Så mange tankar Gjev ingen svar. Dei lurar seg sjølv for det meste! Kjem det ein dag då all ting blir bra? Blir urgamal pine til glede? For tider har kome Og tider har gått. Men tida er no for dei fleste! Og folket det ber medan Gudane ler. Mot himmelen dei ser for å leva. For livet er mektig, Og livet er stort! Kva skal ein eigentleg meine, Om kva ein no er, og kva ein no gjer? Kva skal ein eigentleg meine, Om kva ein no er, og kva ein no gjer? Det er ikkje så enkelt å sei det.

Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde, Andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde! - Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen. Runde dei opp sine silkje segl høgt I sigalråe, Sigla dei ut åt hei'ingslondo I virkevikune ein og tvåe. Arene og ankaret tok inn på kvite sanden: Det var Roland, konungafredan, trødde den fysste på land. Slogest dei utpå Ronsarvollen I dagane två og trjå; Blåmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljåe. Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole; Reddast var ein jamningen bad Roland blåse I hornet. Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han I med vreide; Ljoden ber ivi hav og fjell, I trio dagar av leide. Det var Magnus kongjen, no set han I å gråta: Kva tru vantar freden min? No høyrer eg luren låta! Det var Magnus kongjen, Skundar han sin fred: Daud låg Roland konunga-freden, Heldt I han sitt sverd. Heim kom Magnus kongjen. Og settest dei alle traude. Skipet var fullt av sylv og gull, Og heidningan låg att daude.

Vi tror mest på freden! Vi eier ikke sverd! Fornuften, arbeidsgleden, Er selve livets verd! Vi tror ikke drap og brann, Gavner noget land! Vi tror på evig seier, For rettsinn og forstand! Som glittertind under isbreteppets drakt, Skal friheten stå rakt I samme prakt! Som Nordsjøen alltid skyller inn mot strand, Vil vi som dyrker freden holde stand! Og flere følger efter, Om mange av oss falt! For vi har indre krefter, Vi overlever alt! Vi har en hellig seierstro, Som styrker og gir ro! Vi vet at ånd er evig, Og liv vil alltid gro!

A long, long time, years ago Way back in history. There lived a folk with menb so bright Sailing at the sea! When times were rough, And the weather was bad, All night they fought the storm. But when they made it to a pint, They all began to sing! - Yeah, when they made it to a pint They all began to sing! Friends, raise your horns up high! Let's drink to the sons of glory! They were one! With hearts so strong! Far from where they belonged. United stand! Divided fall! Wolves of the oceans were roaming: From coast to coast, From land to land, Hitting shores of sand! And from this path of history, Their songs can still be heard. When we gather in the pub, A moment we'll be stirred: When thinking of our good old men, Who sacrificed their lives. For our freedom, our joy, A wooden pint we'll raise! - For our freedom, our joy, A wooden pint we'll raise!

Eg traskar I skog og over myr - Går min eigen veg Dei seier eg er ein underleg fyr - Einsam det er eg Åsane blånar og ligg og skin - Går min eigen veg Dalen er stor og fager og fin - Einsam det er eg Det blinkar så flott over elv og sjø - Traskar steg for steg No kjeme snart den fyrste snø - Einsam det er eg Eg vandrar imellom haug og hei - Går min eigen veg Her er det vilt og lang ifrå lei - Einsam det er eg Fins ikkje folk som eg kan sjå - Går min eigen veg Himmlen er blå men myra er grå - Einsam det er eg