Reticence - Ketil Bjørnstad

Jæger ror Og Oda sitter foran I en pram som de har tatt, Jeg står ved vinduet i natt Og en fiol er min trøst Snart vil sommervinden varsle høst Men lyset her i nord Vær velsignet du som ror Båten glir Nå slipper Jæger årene Og strekker seg langt frem Hun tar hans hånd, den er hans hjem Hun ler, jeg ser at en pram Vender nesen ned så blygt i skam For det som skjer ombord Og de feberhete ord Noe skjer Han ligger der med hodet i Min søsters mørke fang En svarttrost vekker oss med sang En liten båt glir avsted Mellom natt og dag i fjordens led Ved Hvitsten der vi bor Jæger retter seg og ror Nok en gang Der over lyset kommer brått Min søster er litt trett Et dampskip fløyter Han ror rett mot dette hus Det var alt Og jeg skjelver Det er ganske kalt Og oda la seg ned Mot sin bleke kavaler Båten glir Fortøyd til bryggen nedenfor Mitt vindu, de står opp Han prøver løfte hennes kropp Han elsker alt det hun er Men han skjønner at han er for nær Han kysser henne nå Solen kommer, og han går