Mwema - Neema Gospel Choir

Ohh wooih mmh Wako mwana ukamtuma, duniani, Kisa na maana, nipate uzima, jamani Wako mwana ukamtuma, duniani, Kisa na maana, nipate uzima, jamani Ishaara kwamba unanipenda zaidi, Hivo nishaelewa, sifa nitakupa zaidi, Ishaara kwamba unanipenda zaidi, Hivo nishaelewa, sifa nitakupa zaidi, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Umekuwa mwema kwangu, Umenitoa gizani, nilipokuwa nimeshikwa mateka, Ukanipa tumaini, kwako nikajificha, Sasa nitakupa nini, iwe sawa na yale umetenda, Hakuna ila moyoni, sifa nitakuimbia, Ilikugharimu, msalabani unifie, Hivo inanibidi, sifa nikuimbie, Wema wako niseme, ili na wengine wakujue, Wote waungane nami, na wazee ishirini na nne, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Umekuwa mwema kwangu, Acha niringe, umekuwa mwema kwangu, Oh Yahweh, ooh kwangu, Oh umenitendea, kwangu, Acha niimbe siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Na siwezi jizuia, kusema wako wema, Sio kama najigamba, umenitenda mema, Siwezi jizuia

Legg barnet mitt lunt i et teppe Og la oss få hvile og ro. Det var ikke plass hos det travle, Det var ikke plass til oss to. Når livet blir til, må det elskes, Og elskes fordi det er til. Så vanskelig er det å la det få rom, Få rom til å bli hva det vil. Han kom som at lys fra Guds himmel, En engel fortalte meg alt. Og jeg tok i mot, og var åpen. Jeg visste at nå var jeg kalt Til bare å være en åker Der såkomet gror av seg selv. Så lot jeg mysteriet sakte ta form I barnet jeg fødte i kveld. Vi fant ikke husrom, du lille, Det var ikke plass noe sted. Og så ble du lagt i en krybbe, Nå fyller du mørket med fred, Og varmen fra husdyr er blandet Med duft av din nyfødte hud. Så sterkt og så nært er ditt ansikt i natt, Du evide, sårbare Gud. Svøp sjalet rundt barnet som sover Og la oss få hvile og ro. Det var ikke plass hos de travle, Det var ikke plass til oss to. Når livet blir til, må det elskes, Og elskes fordi det er til. Så vanskelig er det å la det få rom, Få rom til å bli hva det vil