Ein harding e ein harding, han elska å arbeia Kjøyre traktor, hausta frokt og mjelka kyr Ein harding e ein harding, han e sjølgo' og sta Men når heljå kjem, då drikke han seg gla' Me drikke sider frå Hardanger, ja, me elska Hardanger. Me har dei finaste damena i dan finaste natur. Me drikke sider frå Hardanger, ja, me elska Hardanger. Brusande eplesaft, hardingfela og Lothepus. Når frokttre står i bløming, og løvetann' e gul, Og i bratte fjellside' ligg da snø. Mjelkeskjokolade, ein fjord og eit lite fyr. Grøne bakkar, ei dama i bunad og ei kyr. Me drikke sider frå Hardanger, ja, me elska Hardanger. Me har dei finaste damena i dan finaste natur. Me drikke sider frå Hardanger, ja, me elska Hardanger. Brusande eplesaft, hardingfela og Lothepus. Og da e Norge i raudt, kvitt og blått! Me drikke sider frå Hardanger, ja, me elska Hardanger. Me har dei finaste damena i dan finaste natur. Me drikke sider frå Hardanger, ja, me elska Hardanger. Brusande eplesaft, hardingfela og Lothepus.

Ei ung fin jenta pappas lille venn Va alltid so blid og han va aldri streng Men va alltid på lag te den dag ho traff sin mann Han va ein MC dude og så skommel ut Dongerivest og svære boots So bola å so breie so ein stut Han va, trettito og ho va atten Han drakk pils og ho drakk vatten Formann i HA og ho i 4H Dei va eit par å dei hadde da bra Men da passa'kje inn i fasaden te far Som om ho trong hjelp av han te å velge kar Han blei trua på livet som om alt stod i brann Han hadde'kje venta av en bedehusmann Skriftå seie han ska godta alle slag Morå va heime og ho stod der i grytå Om ette middag va ho eksosrypå Faren var en knorr, og no var han vrang Han va, trettito og ho va atten Han drakk pils og ho drakk vatten Formann i HA og ho i 4H Dei va eit par å dei hadde da bra Men da passa'kje inn i fasaden te far Som om ho trong hjelp av han te å velge kar "Mellomspill" Ho villa visa fram, han va stolt og stor Sjølv so hagla vold og ord Og støtter men misunnelse hjå mor Han va, trettito og ho va atten Han drakk pils og ho drakk vatten Formann i HA og ho i 4H Dei va eit par å dei hadde da bra Men da passa'kje inn i fasaden te far Som om ho trong hjelp av han te å velge kar

A break in the sky, The horizon bled above - the dream was real, the storm gathered. The night rode on hellbound hooves, with vengeance in the saddle. A cracked whip, a grinding maw; A starved-eye stare and the weight of storms. No tomorrow! Only the trail - horseback, galloping to the pulse of the world. The thunder, the storms. A vengeance for the world's blood. A tower of flesh and bone - only blood for blood will sate the storm. At night they came, and brought with them thunder. A warcry for what was lost. At night they rode against oblivion, for a time that all forgot.

Dusk, a primal vibrant red; violent. Clouds, seeping color - the crows cry out war. The plains, they tremble - anxious, the night brings blood. The cold bitter night, awaiting flame and fury. Swift like the night, the riders descend. The braves circle around; torches to the night, arrows to the dawn. The smoke marks an early grave, it rises with the sun.

Rivers in the sky, a drifting cosmic quiet. Dry fields infertile, dying grass on bitter bone. A bastard, fostered patch of earth - the Night in calm resignation as smoke meets the sky. Dreaming in waves, bleeding hallucinations. My veins extend, my blood is in the stars. The plains have not forgotten - the bitter winds forever tell. It rises red at dawn, and falls cold with the night. Carried through clouds, the great expanse. Displaced, my eyes need not see. Sky is all, separating. Land is lost, only away.