Dette får jeg som takk - Jeppe Beck Laursen

Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Si meg bakveien Det du skaperverket ga meg Det går greit Jeg må legge det i fra meg For det er jo alltid sånn At det finnes noe som Vil bli kjipt å knytte bånd Selv når livet er på bånn Du må, bare la deg selv være litt i fred Det er så vanskelig med det Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Hva skjer min bror? Hva skjer med deg? Ikke vær så hard mot deg selv Ikke vær som meg Siggen blafrer når det er kjølig Ha respekt for deg selv Og jeg som pleide å være stødig Nå har jeg tråkket feil, igjen Homie du må la det gå Du er ikke som de Vet at ting er komplisert, men vi to sitter i samme bil Kjære venner for et år Kjære venner for et liv Vet at ting er komplisert, men vi to sitter i samme bil Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt Jeg får være som jeg er Jeg ble ikke helt som jeg skulle Ingen her er helt perfekt

Åh min tanke den har en erindring så klar Av en by som jeg en gang har kjent som min Der vi sparket baff ned ved gassverk-tomtas hall Mens fabrikk-røyk la sot på våre kinn Der hvor veien hjem kunne bli en pike-klem Gjemt bak fengslet som ligger bak fontenen Det var glade unge år som jeg husker som i går I den byen som jeg kjente som min Byens morgenfugl var tekstil-fabrikkens ul Som vekket kvinner fra Creggan, fra Bog, og fra Moor Mens de arbeidsløse menn satte kaffen på igjen Stelte unger og tok bikkja ut en tur Ble det værre enn som så, da kunne dagen nok bli grå Men det var folk som var vant til værre tider For om gatene var grå var de stolte som få I den byen som jeg kjente som min Og tonenes brus bodde i hvert terry-hus Musikken var et språk som vi alle forsto Og jeg husker da jeg selv fikk min første jobb en kveld Da jeg sang med et band på en kro Mine røtter fant jeg der Og for å si det som det er Har jeg lengtet hjem fra dagen da jeg reiste For jeg startet mitt liv og jeg fant min unge viv I den byen som jeg kjente som min Men når jeg kom hjem og fikk se min by igien Da brant mine øyne for hva fikk jeg se Der lå sekker med sand rundt en pub som sto i brann I en by som var tvunget i kne! Og ved gassverk-tomtas le sto den engelske arme Mens et nett av piggtråd spant seg gjennom byen Tåregassen drev bort, åh, min Gud hva har de gjort Med den byen som jeg kjente som min? Ingen sang, intet smil kommer fra en pansret bil Men folk lever sitt liv, treet bærer sin knopp Og selv om ingenting er glemt, så har hjertene gjemt Et håp om at fred kan bygges opp For gjort er gjort og det kan aldri gjemmes bort Det som er tapt det er tapt for alle tider! Jeg kan bare be at et under må skje I den byen som jeg kjente som min! What's done is done and what's won is won What is lost is lost and gone forever! I can only pray for a brand new day In the town that I loved so well